Etableringen av KBS

  • Print
Details
Category: Artikler
Published on Friday, 10 June 2011 20:30
Written by MKF
Hits: 277

Intervju med Atle Brundtland om etableringen av KBS

For familien Brundtland startet det hele opp i 1980. Gjennom Ulf Uri Bjørnø og feltpresten på Sola hadde Atle fått tak i en invitasjon til en internasjonal konferanse for kristent befal i England. Med åpent sinn og friskt mot stablet han kona og de to guttene inn i Saab’en og la i vei til Swanwick. Ikke en gang venstrekjøring og en ublid kollisjon kunne ta motet fra Atle.

Vi besøkte ekteparet Brundtland i deres nye leilighet på Sola, og ville høre litt mer om hva som skjedde den gang. Bergljot ønsket å slippe til først, med sine opplevelser:

Det som gjorde mest inntrykk var gleden og den fantastiske lovsangen. Mange hadde opplevd store forfølgelser og vanskeligheter i egne land, og enkelte kunne ikke bekjenne sin tro åpent. De stilte i Swanwick inkognito.

Det var utrolig flott å oppleve at et ungt, tysk par kom bort til oss i Swanwick og sa at de ville be for oss. Bare en slik sak, som vi synes er helt naturlig i dag, var merkelig den gang. Denne opplevelsen, ja alt vi opplevde i de dagene, gjorde virkelig noe med oss og har hjulpet oss mange ganger senere. Vi fikk blant annet hjelp til å godta og akseptere andre kristne med et helt annet utgangspunkt.

Tenk å kunne være så frimodige, glade, ekte og impulsive som disse menneskene var. Vi opplevde virkelig at troen har mange ansikter! Som for eksempel dansen i kirken, den var bare helt fantastisk! Dette var virkelig hengivelse og ekte tilbedelse.

Atle, hvordan opplevde du møtet med kristne offiserer?
Helt fantastisk! Det var helt nytt og merkelig for meg å oppleve at vi alle var like i dette fellesskapet. Militær grad og posisjon spilte ingen rolle. Det var ikke bare det at jeg kunne snakke med f eks en admiral i Royal Navy som en likemann, men jeg opplevde også at han syntes det var stort å få snakke med lille meg fra lille Norge.

Like flott var det å oppleve mengden og mangfoldet av kristne i de forskjellige lands forsvar. Tenk at her hadde jeg tjenestegjort i Luftforsvaret i årevis og jeg kjente bare én annen kristen offiser!

Selv ble jeg kristen i 1970, og hadde opplevd en del omveltninger i mitt liv. Derfor ble dette sikkert ekstra stort for meg. Det virket så fantastisk alt sammen. Bare det å være i bibelgruppe under general Clay Buckinghams ledelse var jo stort i seg selv. Jeg fikk klare visjoner om det å kunne be og lese Bibelen sammen med kolleger i Forsvaret.

Og så bestemte du deg for å starte opp i Norge?
Jeg ble kalt inn til en alvorlig samtale med oblt Harvey i OCU. Han ba meg om å prøve å få i gang noe liknende i Norge. Hans ønske føltes utfordrende, for jeg var skikkelig tent etter disse fantastiske dagene.

Men hvordan jeg skulle gripe dette fatt, det visste jeg ikke. Jeg snakket med vår feltprest. og sammen med Ulf Uri Bjørnø, som også hadde vært med i Swanwick, og garnisonsprest Ole Øgård planla vi et møte på Sola hvor vi skulle prøve å samle noen flere. Vi trodde jo at Sola var et naturlig samlingspunkt for et slikt møte, men det var det visst få andre som trodde. Så det møtet ble det ikke noe av.

Men du ga ikke opp?
Nei, en del av sommerferien brukte jeg på oppsøkende virksomhet. Jeg hadde hørt at det var en kristen skvadronsjef på Rygge, og det viste seg at han hadde orden og oversikt over egne styrker. Så begynte ting å skje utover høsten. Jeg fikk fatt i et par navn til og ble i oktober plutselig innkalt til feltprost Olav Tysnes i Oslo. Dette var jo voldsomt, men jeg stilte opp, og møtte en svært hyggelig og meget entusiastisk oberst. Tysnes gjorde det klart at han ville støtte helhjertet opp om et nytt møte og ville stille alle nødvendige ressurser til rådighet. På dette møtet var også Asle Enger til stede. Vi hilste på hverandre og han fortalte litt om tidligere forsøk med å starte et kristent offisersarbeid i Norge. Ellers sa Asle faktisk ikke stort på dette første møtet, men det tok han han jo skikkelig igjen senere.
Asle så et nytt håp ved at initiativet nå kom innenfra, og fra en offiser med kapteins-grad, dvs midt på treet. Jeg så nok også dette klarere i ettertid, og vil legge til at den nye befalsordningen av 1976 også bidro til at en slik samling av befal ble mulig.

Så forlot dere tanken om Sola?
Ja, vi måtte finne et mer hensiktsmessig sted å legge vår samling. Jeg hadde fått kontakt med Tom Rønningen i Stavern og sammen fant vi ut at Norge hadde to sentrale punkter, sett med militære øyne. Det var Oslo og Bardufoss. Å samle folk i Oslo var ikke noen god ide, så vi valgte Bardufoss. Egentlig var det Forsvarets flyruter som avgjorde den saken.
Via feltprest Knut Kind fikk jeg kontakt med kapt Leif Sørensen i Heggelia. Han la opp konferansen på Soltun soldatheim ved Setermoen. Denne gangen var det hele 17 påmeldte, og det var jo ganske fantastisk!

Husker du noe spesielt fra de dagene?
4. februar 1982 skjedde alt det jeg hadde håpet og bedt om. Vi hadde fått til noe som liknet på det fine Swanwick-fellesskapet. Jeg husker spesielt at vi etter klubbeslaget som markerte at nå var KBS en realitet sang ”Gud, du er rik”. Den sangen virker spesielt sterkt på meg når jeg hører den i dag.

Har KBS blitt slik du håpet den gangen?
Jeg hadde håpet at vi skulle få et fellesskap hvor vi kunne støtte hverandre og gi hverandre styrke i å være kristne på vår spesielle arbeidsplass. Jeg trengte selv hjelp til å vitne om min tro og jeg ønsket at vi skulle få et godt bønnefellesskap gjennom KBS. Mye av dette er blitt slik jeg håpet. Tilslutningen har vært langt høyere enn jeg våget å håpe på, og jeg ser tilbake på 20 fine år med et fantastisk godt fellesskap. Jeg vil nevne spesielt hvor fint det var å oppleve hvordan vi som satt sentralt i KBS utfylte hverandre og inspirerte hverandre. Jeg har ofte tenkt på det som står i Skriften om Paulus og Apollos: En plantet og en vannet, men bare Gud ga vekst. Slik var det med oss den gang, og slik er det fortsatt. Og så er det interessant å se at mange av våre medlemmer har gjort skikkelig karriere. KBS er blitt kjent og anerkjent i vide kretser.

Men jeg må si at jeg er overrasket og skuffet over at så mange kristne offiserer i aktiv tjeneste ikke oppsøker og støtter vårt fellesskap. Ser de ikke behovet for å komme sammen i bønn og bibellesning eller til å oppmuntre og støtte hverandre?

Støttemedlemskap kom til senere og er en berikelse for KBS med alle de foldede hender for enkeltpersoner og Forsvaret generelt. Noen støttemedlemmer har gitt store donasjoner til driften av samfunnet, noe jeg mener gjenspeiler forsvarsviljen i folket. Tjenestegjørende befal som ønsker forbønn kan nå bæres fram for Gud gjennom bønnegruppene som er opprettet. Det er virkelig stort at vi er kommet så langt i det kristne fellesskapet i vårt Forsvar.

Bergljot får ordet på tampen:
KBS har brakt med seg gode vennskap som har gitt oss utrolig fine opplevelser og har bidratt til å gi oss et godt liv. De første årene var den store KBS-familien samlet til sommerstevner. Barna var små, vi møtte barnefamilier fra hele landet år etter år, vennskapsbånd ble knyttet.
Mange KBS-ere har besøkt oss her på Sola, vi har følt oss beriket. Asle Enger satte alltid gode, betydelige spor etter seg. Han ga omsorg og trøst, og beriket vårt hjem. Alt dette er stort!

Intervju: Tormod Berger, feb 02