Hellig krig i Forsvaret?
- Details
- Category: Artikler
- Published on Friday, 10 June 2011 20:22
- Written by MKF
- Hits: 255
Av Knut Are Seierstad
Forsvarssjef Harald Sunde er en modig mann. Det var derfor sikkert med vitende og vilje han bega seg ut i et minefelt på møtet for nordiske feltprester i Oslo i midten av mai. Han fremholdt der i henhold til avisen Vårt Land blant annet at feltprestene gjennom sjelesorg og rådgivning hadde en rolle i å gjøre soldatene klare til fortsatt kamp. Videre skulle feltprestene støtte verdier som mot, disiplin, lojalitet, integritet, uselvisk engasjement og respekt for andre.
Det kontroversielle i denne uttalelsen er at religion som motivasjonsfaktor i krig og konflikt er en meget eksplosiv kombinasjon. Noen av våre motstandere i Afghanistan utnytter dette til fulle ved å erklære at de driver hellig krig – en krig i Islams navn på det politiske, militære og kulturelle området mot de vantro. Kristendommen har også vært brukt som legitimering av konflikt, for eksempel i Nord-Irland. Noen av de mørkeste tider i vår egen kristne historie var korstogstiden. De kristne antok da hellig krig-ideologien fra Islam, og forsøkte å utbre troen med maktbruk samtidig som man lovet lønn i det hinsidige til de som ofret livet for saken. Vi må passe på at feltprestene ikke blir satt til å gi guddommelig støtte og legitimering for operasjonene vi deltar i.
Feltprestene kan – som representanter for kirken og forvaltere av den sannhet Gud har formidlet til oss gjennom Bibelen – heller ikke bidra til å støtte andre verdier enn de som fremkommer av det etiske verdigrunnlaget de representerer. I praksis vil det forhåpentlig være en betydelig grad av sammenfall mellom Forsvarets verdier og det kristne verdigrunnlag feltprestene står for, men her er det viktig at feltprestens lojalitet i verdispørsmål primært går til kirkens, og ikke til Forsvarets vedtatte verdigrunnlag.
Feltprestenes oppgave er derfor primært å ivareta den enkelte soldats åndelige og personlige behov, og å gi den enkelte den støtte og omsorg han eller hun har behov for. Dernest skal han også være rådgiver i religiøse og kulturelle spørsmål samt etisk rådgiver for avdelingens personell. Om den enkelte soldat opplever åndelig fred eller om avdelingssjefen har visshet for at hun har gjort et etisk riktig valg fører til bedre kampkraft i avdelingen, er det en positiv sekundæreffekt av feltprestens arbeid. Men det er viktig at dette aldri blir noe mer enn nettopp dette – en sekundæreffekt.
Til tross for dette er det med glede vi noterer oss Forsvarssjefens positive holdning til feltpresttjenesten. Erfaringene viser at de evige spørsmål kommer nærmere når spørsmålet om liv og død blir personlig. De feltprester som går inn i dette med en hensikt om å bidra – ikke bare til å stille spørsmål, men også til å gi svar – er derfor kanskje av de viktigste personer i en avdeling i operasjoner. Forsvarssjefen er kjent for å ha spesiell omtanke for personellet, og med sin støtte til feltprestene gir han et kraftig bidrag nettopp til dette.
Fra Fokus 2/2010